🎯 Situasjonsbasert test

Hva en situasjonsbasert test måler

En situasjonsbasert test plasserer deg i en situasjon på jobb og spør hva du ville gjort. Det er ingenting å regne ut og ingen gåte å løse: hvert alternativ er noe en fornuftig person kunne forsøkt, og oppgaven ber deg rangere dem. Det som måles er dømmekraft – om du klarer å lese en situasjon, veie hensynet til dem som blir berørt, og velge et svar som faktisk tar tak i problemet fremfor å utsette det eller overdrive.

Arbeidsgivere bruker situasjonsbaserte tester i rekruttering til kundenære roller, til nyutdannede, og innenfor helse, teknikk og ledelse – ofte tidlig i prosessen, slik at kandidaten samtidig får et realistisk inntrykk av jobben. Forberedelsen handler ikke om å pugge svar, men om å gjøre seg kjent med de få prinsippene som skiller et godt svar fra et som bare virker rimelig.

Slik er testen lagt opp hos oss

Du velger bransje før du starter, og situasjonene hentes fra den bransjen. Hver situasjon følges av en liste med mulige svar, og du velger to av dem: det mest effektive og det minst effektive. Standardvarianten er 15 spørsmål på 20 minutter; selve testen tar mellom 5 og 20 spørsmål og opptil 60 minutter.

• Ti bransjer: kundeservice og varehandel, teknologi, ingeniørfag, finans, ledelse, salg, IT, juridiske tjenester, helse, og nyutdannet eller førstegangsjobb.
• Du kan ikke velge samme svar som både mest og minst effektivt.
• Begge valgene teller i poengsummen, så det dårligste alternativet betyr like mye som det beste.

Slik jobber du med en situasjon, med eksempler

1. En situasjon med kunde

En kunde er oppgitt over at en ordre ikke har kommet, og lederen din sitter i møte. Alternativer: (a) beklage, sjekke ordrestatus selv, og tilby den raskeste løsningen du har fullmakt til å gi; (b) si til kunden at ingenting kan skje før lederen er ledig; (c) love levering neste dag uten å ha noen måte å ordne det på; (d) avbryte møtet.

Svar: Mest effektivt (a); minst effektivt (c).

Forklaring: Alternativ (a) tar tak i problemet innenfor fullmakten du har, og holder kunden informert. Alternativ (c) er det dårligste fordi det skaper en ny svikt oppå den første – å love noe du ikke kan holde, ødelegger mer tillit enn en forsinkelse gjør. Alternativ (b) er passivt og (d) er ute av proporsjon, men ingen av dem gjør situasjonen verre slik (c) gjør.

2. En situasjon i teamet

En kollega har uteblitt fra to overleveringer, og arbeidet faller på deg. Alternativene er blant annet å ta det opp direkte med kollegaen, gå rett til lederen din, si ingenting og ta arbeidet selv, eller ta det opp i et teammøte.

Svar: Snakk med kollegaen først.

Forklaring: De fleste vurderingsnøkler for slike tester foretrekker det laveste rimelige trinnet på trappen som fortsatt løser saken: ta det opp direkte, og eskaler hvis det fortsetter. Å si ingenting lar problemet bli værende, og å ta det opp offentlig først gjør en løsbar sak til en konfrontasjon.

3. Å kjenne igjen fellealternativene

En liste med fire alternativer inneholder gjerne ett tydelig passivt svar og ett tydelig drastisk svar. Hvordan bør du behandle dem?

Svar: Se på dem som de første kandidatene til «minst effektivt».

Forklaring: Å gjøre ingenting og å eskalere rett til toppen er de to vanligste formene på feilalternativer. Kjenner du dem igjen tidlig, står du gjerne igjen med bare to realistiske alternativer å velge det mest effektive mellom.

En øvingsmetode for situasjonsbaserte tester

1. Les hele situasjonen før du leser noe alternativ. Rollen din, fullmakten din og hvor mye det haster står i situasjonen, og hver av dem endrer hvilket svar som er riktig.
2. Spør hvem som blir berørt. Kunden eller pasienten, kollegene dine, lederen din og virksomheten. Gode svar tar hensyn til mer enn én av dem.
3. Hold deg innenfor fullmakten din. Et svar som forplikter virksomheten til noe du ikke kan levere, er nesten alltid blant de svakeste – uansett hvor hjelpsomt det høres ut.
4. Finn det minst effektive svaret først. Det er oftest lettere å se, og når det er ute av veien, blir resten av rangeringen klarere.
5. Foretrekk å handle først og eskalere etterpå. Ta tak i det du kan, og trekk inn andre hvis det fortsetter. Å hoppe rett til eskalering er sjelden det sterkeste svaret.
6. Øv i den bransjen du søker deg til. Prinsippene er de samme, men ordbruken, det som står på spill og de typiske begrensningene er det ikke.

Vanlige feil, og hvordan du unngår dem

• Å svare som den mest imøtekommende personen i rommet. Å være medgjørlig er ikke det samme som å være effektiv, og uløste problemer kommer tilbake.
• Å velge det mest dramatiske tiltaket. Å eskalere alt viser dårlig sans for proporsjoner.
• Å overse rollen du er gitt. Et svar som er riktig for en leder, kan være galt for en som er i sin første uke – og situasjonen sier hvem du er.
• Å behandle «minst effektivt» som en ettertanke. Det gir også poeng, og er ofte den enkleste halvdelen av oppgaven å treffe på.
• Å tro at ærlighet alltid er det høyest rangerte svaret. Å være ærlig og samtidig ikke gjøre noe med problemet er fortsatt et svakt svar.

Hva du kan gjøre videre

• Start den situasjonsbaserte øvingstesten — velg bransje øverst på denne siden først
• Personlighetstest — preferansene som ligger bak vurderingene du gjør
• Vanlige intervjuspørsmål og svar — de samme situasjonene i muntlig form
• STAR-metoden — en struktur for å fortelle hvordan du håndterte en virkelig situasjon
• Test i kritisk tenkning — å vurdere argumenter fremfor å velge et tiltak
• Alle evnetester — se hele katalogen