🎭 Personlighetstest

Hva en personlighetstest måler

En personlighetstest er ikke en evnetest, og det finnes ingen poengsum å slå. Den spør om preferanser: hvordan du helst jobber, ikke hvor godt du gjør noe. Du får en profil langs flere dimensjoner, og den er mest nyttig å lese som en beskrivelse – slik du naturlig fungerer – og ikke som en vurdering.

Arbeidsgivere bruker gjerne en slik test som utgangspunkt for samtalen i intervjuet, og til å tenke gjennom hvordan du vil passe inn i et team eller en rolle. Derfor blir forberedelsen annerledes enn for de andre testene her på siden: målet er ikke å forbedre et tall, men å kjenne profilen din godt nok til å snakke om den med egne eksempler.

Slik er testen lagt opp hos oss

Du velger mellom to påstander. Du ser A og B, velger den som passer deg best, og angir hvor sterkt du heller den veien. Det finnes ikke noe nøytralt alternativ, og det er med vilje: det er valget mellom to rimelige påstander som gir en profil med tydelige utslag i stedet for en flat linje. Standardvarianten er 20 påstandspar, og tiden er satt til 15 minutter som standard.

• Fem dimensjoner: samarbeid og selvstendighet, struktur og fleksibilitet, lederskap og støtte, risikovilje og stabilitet, empati og objektivitet.
• Begge påstandene i et par beskriver måter å jobbe på som fungerer – ingen av dem er ment som det gale svaret.
• Styrkegraden fanger opp hvor tydelig du heller, slik at en svak preferanse blir registrert som en svak preferanse.
• Til slutt får du en skriftlig profil, formulert som utgangspunkt for refleksjon og ikke som en dom.

Hvordan påstandsparene fungerer, med eksempler

1. Samarbeid og selvstendighet

A: Jeg får energi av å idémyldre med kolleger. B: Jeg jobber best når jeg kan sitte alene og konsentrere meg om oppgavene.

Svar: Den som beskriver en vanlig arbeidsuke for deg.

Forklaring: Begge er positive beskrivelser, så det er ingenting å vinne på å pynte på svaret. Tenk på en helt vanlig uke fremfor din beste dag – hvis du fikk gjort mest av det du er fornøyd med når du satt uforstyrret, er det svaret ditt, og styrkegraden lar deg få frem at det bare er en svak preferanse.

2. Struktur og fleksibilitet

A: Jeg planlegger arbeidet i detalj før jeg starter. B: Jeg tilpasser fremgangsmåten mens prosjektet utvikler seg.

Svar: Den du faktisk gjør, ikke den som høres mest profesjonell ut.

Forklaring: Detaljert planlegging kan høres mer grundig ut, og tilpasningsevne kan høres mer forretningsorientert ut. Nettopp derfor blir profilen usammenhengende hvis du svarer etter hva som klinger best. Knytt hvert valg til et konkret prosjekt du husker.

3. Å bruke styrkegraden

Du heller mot å lede et arbeid, men du tar gjerne en støtterolle når noen andre kjenner saken bedre. Hvordan bør du gradere det?

Svar: En svak preferanse for lederpåstanden.

Forklaring: Graderer du alt som en sterk preferanse, presses profilen ut i ytterpunkter og blir mindre nyttig for deg. Spar de sterke graderingene til valgene du ville tatt likt hver eneste gang.

Slik forbereder du deg på en personlighetstest

1. Svar som deg selv, ikke slik du tror stillingsannonsen ber om. Det er vanskelig å holde en oppdiktet profil konsekvent gjennom mange påstandspar – og du ender med en profil du siden må forsvare i intervjuet.
2. Bruk din egen arbeidsuke som målestokk. Velg en helt vanlig periode fra den siste tiden og svar ut fra den. Konkrete minner gir mer konsekvente svar enn selvbildet ditt.
3. Stol på den første reaksjonen. Lang grubling over et tvunget valg glir gjerne mot det som virker imponerende fremfor det som er sant.
4. Bruk hele styrkeskalaen. Svake preferanser er også informasjon. En profil som bare består av sterke preferanser, forteller deg svært lite.
5. Hold profilen din opp mot konkrete eksempler. Finn en historie fra din egen erfaring som illustrerer hver dimensjon. Det er det som gjør resultatet om til noe du kan bruke i intervjuet.
6. La det gå tid mellom forsøkene. Preferanser er nokså stabile, så tar du testen rett om igjen, måler du stort sett hva du husker at du svarte.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

• Å prøve å fremstille en idealprofil. Når begge påstandene i paret er rimelige, finnes det ingen kombinasjon av svar som konsekvent virker imponerende.
• Å svare som ditt beste jeg fremfor ditt vanlige jeg. Ta utgangspunkt i en vanlig uke, ikke i det prosjektet som gikk best.
• Å gradere alt som en sterk preferanse, noe som fjerner den formen profilen skal vise.
• Å lese profilen som en begrensning. Den beskriver hvor du naturlig befinner deg, ikke hva du kan lære.
• Å tenke for lenge på enkeltpar. At svarene henger sammen på tvers av hele settet, betyr mer enn ett enkelt valg.
• Å ta testen på nytt med en gang. Vent noen uker hvis du vil ha et resultat som faktisk er nytt.

Hva du kan gjøre videre

• Start personlighetstesten — 20 påstandspar og en skriftlig profil
• Situasjonsbasert test — hvordan skjønnet ditt viser seg i situasjoner på jobb
• Vanlige intervjuspørsmål og svar — gjør profilen din om til svar du faktisk kan gi
• STAR-metoden — en struktur for eksemplene profilen din peker mot
• Test i kritisk tenkning — en evnetest du kan kombinere med personlighetstesten
• Alle evnetester — se hele katalogen og velg neste økt