💡 Kritisk tenkning

Hva en test i kritisk tenkning måler

En test i kritisk tenkning ber deg om to ulike ting. For det første: er argumentet noen god? Er det relevant for spørsmålet som stilles, og holder det sammen? For det andre: i hvilken grad støttes en konklusjon av en mengde bevis – som er et spørsmål om grad, ikke ja eller nei. Begge deler krever at du legger bort om du er enig i standpunktet, og bare dømmer resonnementet.

Arbeidsgivere bruker dette formatet til leder-, konsulent-, juridiske, policy- og senioranalysestillinger, der beslutningene hviler på å veie ufullstendige bevis, ikke på å regne ut et svar. Det er resonneringsformatet der personlig mening gjør mest skade, og der bevisst øving på nøytral lesing betaler seg raskest.

Formatet på Job Tests Portal

Standardkjøringen er 20 spørsmål på 15 minutter, med 10, 15, 25 eller 40 minutter og 10, 20, 30 eller 50 spørsmål tilgjengelig i velgerne. Spørsmålene kommer i to slag og er tydelig merket underveis.

• Argumentstyrke: et spørsmål stilles, et argument fremsettes, og du svarer Sterkt eller Svakt.
• Slutningsklassifisering: et kort scenario gis med en foreslått konklusjon, og du velger Sann, Trolig sann, Utilstrekkelig informasjon, Trolig usann eller Usann.
• Hver oppgave følges av en skriftlig forklaring på hvorfor svaret er som det er.
• Gjennomkjøringen din poengberegnes umiddelbart og lagres i profilen din når du er innlogget.

Oppgavetyper, med gjennomgåtte eksempler

1. Sterke argumenter

Spørsmål: bør selskapet innføre et strukturert mentorskap for nyansatte? Argument: ja – sluttintervjuer viser at nyansatte som slutter i løpet av første år, oftest peker på manglende veiledning.

Svar: Sterkt

Forklaring: Det er direkte relevant for spørsmålet og berører noe viktig: den oppgitte grunnen til at folk slutter, er akkurat det ordningen ville gjøre noe med. Et sterkt argument må både treffe temaet og ha betydning.

2. Svake argumenter

Samme spørsmål. Argument: ja – flere seniorer har sagt at de ville likt å være mentorer.

Svar: Svakt

Forklaring: Det treffer temaet, men er ubetydelig: om mentor ville likt ordningen, sier nesten ingenting om selskapet bør innføre den. Svake argumenter er som regel irrelevante, perifere eller sirkulære, snarere enn åpenbart feil.

3. Slutninger på femtrinnsskalaen

Scenario: i en medarbeiderundersøkelse svarte 62 av 100 respondenter i økonomiteamet at de foretrakk hybridarbeid. Undersøkelsen ble ikke gjennomført i andre team. Slutning A: flertallet av respondentene i økonomiteamet foretrakk hybridarbeid. Slutning B: flertallet av de ansatte i hele selskapet foretrekker hybridarbeid.

Svar: A er Sann; B er Utilstrekkelig informasjon.

Forklaring: 62 av 100 er et flertall av dem som svarte, så A følger direkte. B utvider funnet til team som aldri ble spurt, så scenarioet gir ikke noe grunnlag den ene eller andre veien – det er Utilstrekkelig informasjon, ikke Trolig sann, uansett hvor sannsynlig det føles.

En øvingsmetode for kritisk tenkning

1. Gjenta spørsmålet som argumenteres om. Styrke måles alltid opp mot et spørsmål. Et argument kan være helt korrekt og likevel svakt, fordi det svarer på noe annet.
2. Spør om to ting ved hvert argument. Er det relevant, og har det betydning? Bare argumenter som består begge prøvene, er sterke.
3. Skill bevis fra konklusjon. Merk deg hva scenarioet oppgir som fakta, og hva oppgaven ber deg akseptere. Å blande de to er roten til de fleste feilklassifiseringene.
4. Pass skalaen mot bevisene. «Sann» betyr at det følger. «Trolig sann» betyr at bevisene peker den veien, med et hull igjen. «Utilstrekkelig informasjon» betyr at scenarioet ikke omhandler det i det hele tatt.
5. Se etter populationsbyttet. Beviser om én gruppe som anvendes på en større gruppe, er den vanligste fellen i slutningsoppgaver.
6. Kontroller din egen reaksjon. Merker du at du er enig i et standpunkt, les argumentet en gang til før du svarer. Enighet er ikke styrke.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

• Å dømme argumenter etter om du er enig i konklusjonen, i stedet for etter resonnementet som fremsettes.
• Å kalle et sant utsagn et sterkt argument. Relevans for spørsmålet avgjør styrken, ikke riktigheten.
• Å bruke «Trolig sann» som forbehold. Det betyr at bevisene heller den veien; er scenarioet taust, er svaret Utilstrekkelig informasjon.
• Å overse bevisenes rekkevidde. Legg merke til hvem som ble spurt, når og hvor, før du dømmer noen slutning om dem.
• Å importere sunn fornuft. Fakta du vet, men som scenarioet ikke har gitt deg, kan ikke støtte en slutning her.
• Å lese konklusjonen først. Den stempler deg til å lete etter støtte for den; les scenarioet først og oppgaven deretter.

Hva du kan gjøre videre

• Start øvingstesten i kritisk tenkning — argumentstyrke og slutningsoppgaver med fullstendige forklaringer
• Logiske evnetester forklart — hvordan resonneringsformatene forholder seg til hverandre
• Verbalt resonnering — sann/usann/kan-ikke-si-versjonen av samme disiplin
• Deduktiv resonnering — konklusjoner som følger nødvendig, ikke bare trolig
• Situasjonsvurdering — vurderingsevne brukt på arbeidsplassscenarioer
• Alle kognitive tester og evnetester — se gjennom hele katalogen og velg din neste økt