Høyreregelen
Den vanligste vikepliktregelen i norsk trafikk: hvem har rett til å kjøre først når et kryss ikke er skiltet, og hva vikeplikt faktisk krever av deg.
I de aller fleste kryss uten skilt eller lys er det ikke hvem som kom først som avgjør hvem som kjører først — det er hvilken side du kommer fra. Høyreregelen er vikepliktregelen du møter oftest, både i trafikken og på teoriprøven, så den må sitte helt automatisk.
Regelen: vikeplikt for trafikk fra høyre
Trafikkreglene § 7 nr. 2 sier det kort: «Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre.» Det betyr at når to kjøretøy nærmer seg det samme krysset omtrent samtidig, er det ikke fartsgrensen, størrelsen på vegen eller hvem som «var der først» som avgjør — det er hvilken side den andre kommer fra.
Kommer det et kjøretøy fra høyre for deg, har du vikeplikt for det. Kommer det fra venstre, er det du som har forkjørsrett i akkurat det krysset. Regelen gjelder likt for alle kjøretøy, uansett størrelse.
Når gjelder høyreregelen?
Høyreregelen er en standardregel — den gjelder i uregulerte kryss, altså kryss uten vikeplikt- eller forkjørsskilt og uten fungerende trafikklys. Så snart et kryss er skiltet eller har lyssignal, er det skiltet eller signalet som bestemmer, ikke høyreregelen.
Det gjør høyreregelen til en slags standardinnstilling for krysset: den trer i kraft akkurat når ingenting annet er bestemt der.
Ser du vikeplikt-skiltet på vegen din, har du vikeplikt for trafikken i krysset som kommer — uavhengig av hvilken side den kommer fra. Ser du forkjørskryss-skiltet, varsler det at du nærmer deg et kryss der trafikken fra sidevegen har vikeplikt for deg. Begge er tegn på at krysset er regulert, og da er det skiltet — ikke høyreregelen — som gjelder der.
Hva vikeplikt egentlig krever av deg
Vikeplikt betyr at du må la den andre trafikken kjøre først. I praksis vil det si at du senker farten i god tid, er forberedt på å stoppe, og om nødvendig stanser helt for å slippe den andre trafikken forbi. Er sikten klar og det er god plass, trenger du ikke stoppe helt — men du må aldri tvinge fram en forkjørsrett du ikke har.
Vikeplikt er ikke det samme som full stopp
Det er en viktig forskjell mellom vikeplikt og et stopp-skilt. Ved vikeplikt stopper du bare når situasjonen faktisk krever det — er vegen fri, kan du kjøre videre uten å stoppe helt. Ved et stopp-skilt er full stopp ved stopplinjen alltid påkrevd, selv om du kan se at det ikke kommer noe. Høyreregelen fungerer altså som vikeplikt: du vurderer situasjonen selv, og stanser når det trengs — ikke fordi regelen krever stopp uansett.
- Se etter skilt eller lyssignal i krysset først — her er det ingen av delene, så krysset er uregulert.
- Uten skilt gjelder høyreregelen: kjøretøy som kommer fra høyre, har forkjørsrett.
- Bilen fra høyre kjører først. Du senker farten og er klar til å stoppe om nødvendig, til den andre bilen har passert.
Sjekk forståelsen din
- Høyreregelen (§ 7 nr. 2) gir vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre.
- Den gjelder bare i uregulerte kryss — uten vikeplikt-, forkjørs- eller stoppskilt og uten fungerende lyssignal.
- Vikeplikt betyr at du lar den andre kjøre først, og stanser om nødvendig — ikke automatisk full stopp.
- Et stopp-skilt krever alltid full stopp ved stopplinjen, uansett om vegen er fri.
Frequently asked questions
Hva er høyreregelen i norsk trafikk?
Må jeg stoppe helt ved vikeplikt?
Gjelder høyreregelen i alle kryss?
Put what you've learned to the test with our practice exam — hundreds of exam-style questions with instant explanations, in a realistic format.
Prøv en øvingsprøve til teoriprøven →Uavhengig studiemateriell — ikke tilknyttet, godkjent av eller i samarbeid med Statens vegvesen eller offentlige myndigheter. Dette er øvingsmateriell, ikke juridisk rådgivning; sjekk alltid gjeldende regler hos Statens vegvesen.