Plassering og kjøreretning

Utgangspunktet er det samme som i forrige leksjon: du kjører på høyre side av vegen. Men «høyre side» er ikke nok presisjon i seg selv — innenfor ditt kjørefelt skal du også holde en fornuftig plassering, verken helt inntil midtlinjen eller helt ute i vegkanten. God plassering gjør deg forutsigbar for andre trafikanter: møtende trafikk vet hvor mye klaring de har, og trafikk bak deg vet hva du sannsynligvis kommer til å gjøre.

Plasseringen bør også henge sammen med hva du skal gjøre videre. Skal du svinge til venstre lenger fram, er det naturlig å ligge noe til venstre i eget felt i god tid før svingen — så lenge det ikke bryter med annen oppmerking. Skal du fortsette rett fram forbi en avkjørsel til høyre, holder du deg til høyre i feltet slik at du ikke skygger for trafikk som skal svinge inn.

På en veg med flere felt i samme retning velger du felt ut fra hvor du skal videre og hvordan trafikken flyter. Som hovedregel holder du deg i det høyre feltet når det ikke er noen grunn til å ligge lenger til venstre — venstre felt er i utgangspunktet ment for forbikjøring eller forberedelse til venstresving, ikke som et faste kjørefelt du blir liggende i. Kjøreretningen for hvert felt kan også være skiltet direkte, for eksempel med påbudt kjøreretning-skilt over feltet, og da er skiltingen bindende for hvilket felt du må velge.

På enkelte veger, ofte i sentrumsgater eller trange strøk, går trafikken bare i én retning over hele vegbredden — det finnes altså ikke noe eget felt for motgående trafikk i det hele tatt. Dette er skiltet med envegskjøring, og skiltet forteller deg både at vegen er envegskjørt og hvilken veg trafikken går. Kjører du inn på en envegskjørt gate, skal du ikke lete etter en «riktig side» å legge deg på — hele bredden er din retning, og du plasserer deg som ved vanlig kjørefeltvalg dersom gaten har flere felt.